GÅRDEN

Sjømat

Sjømat på Sørlandet - 8-10 april

Publisert av Sjømat på Sørlandet Fredag 8. februar 2019

Tjamsland er en typisk sørlandsgård, 1000 mål stor, med 26 mål fulldyrka mark.

Gårdsdrift med kuer og hest blei avslutta på Tjamsland allerede i slutten av 60-tallet, da Tobias Tjamsland, Jørns grandonkel, ble gammel og ikke klarte å drive lenger.

Det har vært en spennende utfordring for oss å skape oss inntektgrunnlag på Tjamsland. Vi er stolte over å ha lykkes med det, og har et ønske om at også andre skal se tilsvarende muligheter og være med å snu trenden med stadige nedleggelser av litt mindre gårdsbruk.

Vi tenker at muligheten til drift på små gårder ligger i videreforedling og gjerne direktesalg til forbruker. Det interessante i den forbindelse er at dette vil være å gå tilbake til driftsformer som var før de store samvirkenes tid, altså kanskje tre generasjoner tilbake.

Og før det igjen var videreforedling av gårdens produkter, og direkte salg/bytte av disse varene den gjeldene driftsform tilbake og tilbake i tid….

 

GÅRDENS HISTORIKK, (skrevet av og for de mer nerdete…)

Skogen nå består mye av plantet gran, mens man fra gammelt av hadde mye lauvskog her. Fra 1745 er det beretning om svær skipstømmer av eik hugget i skogen her.

Ut fra navnet ble Tjamsland sannsynligvis ryddet i folkevandringstiden. Folk bosatte seg først på de bedre landbruksområdene syd for Birkeland. Når der ble overbefolket der, måtte man ta til takke med mer karrige områder, og bl.a. Håbbeslandsheia ble ryddet og bosatt.

Der er funnet vikinggraver på nabogården Windsland.

Det lever også sagn om at kongen av Håbbesland gikk i krig med kongen av Tveide.

Fra helt på slutten av 15 hundre tallet finnes skriftlige kilder som henviser til Tjamsland. Første del av 1600 – taller er garden krongods, men kommer i privat eie ved det store krongodssalget i 1660. Fra 1600 tallet er beretning om at gården er delt i to, slik at den før to familier, slik så mange sørlandsgårder her blitt opp gjennom tidene.

Fra tidlig 1800-tall, var vår slekt på garden. Innhusa brant i 1800, og nye ble satt opp 1803. Det er disse som står her nå. Garden var en kort tid samlet til en gard på denne tiden, før den igjen ble delt mellom to søsken.

I 1867 er ført opp at den halve gården har en utsåd på 2 tn bygg ½ tn havre og 4 tn poteter og at garden kan fø hest, 4 kyr og 6 sauer.

Tobias og Åse Tjamsland, Jørns grandonkel- og tante er de siste som driver garden her. Tobias satte opp uthuset her i 1927, og også sag og lysthus. Han avsluttet drifta ved garden på -60-tallet.

Gården stod ubebodd en 15 års tid, før Jørns foreldre overtok garden i -82. De restaurerte husa, og hadde garden som bosted frem til vi overtok i -97.
Vi startet med eggproduksjon og direkteleveranse av egg i 2004. Vi hadde da sett et avertissement fra Grønnmat i Lillesand, der de søkte etter lokalprodusent av øko-egg. Vi bygget vår egen innredning i det gamle fjøset, og fikk plass til 180 høner.

Begynte planlegging av nytt hønsehusbygg og søknadsprosess til Innovasjon Norge allerede samme vinter, og bygget hus til 1000 høner i 2005. Eggene «fløy ut», og før neste hønseinnsett hadde vi satt inn aviar-innredning med 2175 hønseplasser.

Inntekten vår var fra eggproduksjon fra da av, og inntil avsluttet produksjonen i des. 2015.

Økologiske høner produserer deilig økologisk gjødsel. Dette ble utgangspunktet for at vi etterhvert selv begynte å produsere gress på gårdens innmark, og la dette om til økologisk drift.

Deilig økologisk gress ble igjen utgangspunktet for at vi skaffet oss noen kuer i 2010. Valg av kurase, (Sidet Trønder og Nordlandsfe), avslører at drømmen om å en gang benytte melka fra kuene allerede da var skapt. STN-kuer har melk med utmerkede ysteegenskaper… Og mange valg og mye jobb senere stod vi med godkjent ysteri aug. 2014.

Etter det må vi beskjedent kunne si at vi har hatt en utrolig suksè med oster fra vår bittelille sørlandsgård. 🙂

Sidene er utviklet av